På vinteren går vi liksom i dvale. Ingenting skjer, spesielt ikke i helgene, vinterferien og påskeferien...
Slik betegnes tida for mange av oss som elsker vinteren og skikjøringens gleder. Mange av vennene våre vil oppleve at de ikke ser oss, skolen melder om høyere fravær når det regner og sludder i byn og telefonselgere opplever å få beskjed om at den du ringer befinner seg i et område uten dekning. Hva har skjedd. Har vi gått i dvale? Ja, jeg velger å kalle det dvale. Dvale fra det vante urbane livet i byen. Fra det stressende tidsjaget som pusher deg hele veien. Fra det livet som gir lite eller ingeting å fortelle til barnebarn om 60 år. For det er vel ikke her vi ønsker å være når det er vinter og fjellet roper på oss?
Ok, det vil kanskje være drøyt å kalle det å gå i dvale når en svetter seg til toppen av et fjell på 1700 høgdemeter, eller setter et godt stavtak for så å droppe ned den skrenten du drømte om i hele fjor vinter. Eller når du lar kompissen sette utfor først for så å gi alt for å ta han igjen før du når bunnen.
For min del handler vinteren om det å være i snøen. Det handler ikke om å få til de villeste tricksa, ha de beste skia eller å ha flest skidager når du tipper juni og har gått opp en buksestørrelse pga for kraftige lår. Det handler om å gå i dvale fra det vanlige livet og oppleve vinteren som frihet, spenning, glede og tilfredsstillelse.
"Hvor er du for tida. Jeg ser deg jo aldri, verken på byen, trening eller msn. Har du gått i dvale eller?"
De skulle bare visst...
(Innlegg i friflyt.no sin skrivekonkurranse med tema vinter)
10 kommentarer:
bokmål, fysjameg
ja, det kan du sei. Måtte bare...
Bokmål er jo bra det! ...bare fantastisk å se en fra Suldal som skriver på bokmål :p ...tror ikke jeg har møtt noen før!!!
Å så deilig å se noe annet enn faktor 20-greia! Bra Ole, du er flink - tror du er gullgutten til Fri flyt så du vinner sikkert;)
vann diverre ikkje denne gongen... Men, eg gir meg ikkje. Den som intet prøver, intet vinner...
Meget gode ord, kjente meg godt igjen i den den gode atmosfæren som beskrives her.
Glede meg te å komme te Bergen og ta fram skinå igjen.
Takk for det! Du e veldig velkommen tebake! Blir knall med vinteren nå
Eg er vonbroten, Ole! Slik ein god nynorskmann, fortapt, i kartoflar og blaute ord og vendingar av det lumske slaget.
Det er mi von at det var eit eingongstilfelle, at det var eit veddemål eller noko. Då kan ein nedbroten nynorskhugheilar rette seg opp i ryggen at, vonleg utan å møtte tøme den med det fyrste...
Om eg kunne lova
at riksmålet skulle sova,
då kunne eg tatt meg fri
og køyrt ei side på ski
Nynorsken må ikkje gå til grunne,
men riksmålet er naudsynt å kunne.
Eit rop om hjelp frå fjella,
ingen må gå i fella.
Nei, passe seg for den.
Det gjeld deg, min venn!
Dansken må ein kunne,
grunna status: Vankunne;
hjå dei som den har lete vunne,
stakar arme fattige munne!
Nei, Norsken den skal sigre,
like klart som Aasen digre!
---
Eit feilsteg er lov, Olemann,
men godt å høyre at innspel gav blod på tann!
Vårt språk så fagert vere,
ja ut i Herrens eve!
Legg inn en kommentar